Melkeallergi test

Symptomer på melkeallergi Det er individuelt hvilke symptomer som oppstår ved melkeproteinallergi. Det er ikke uvanlig at allergiske reaksjoner skjer i forbindelse med første møtet med morsmelkserstatning eller introduksjon av fast føde i spedbarnsalderen, da barnet kommer i direkte kontakt med allergenet. Enklere test for melkeallergi ? Kumelkallergi rammer 2-prosent av alle norske barn i løpet av de første leveårene, men mange vokser den av seg etter hvert. I fremtiden kan kanskje en enkel blodprøve erstatte dagens omstendelige tester for hvordan allergien utvikler seg.

Den allergiske reaksjonen kommer minutter til timer etter inntak av melk. Symptomer og tegn på melkeallergi spenner fra milde til alvorlige og kan inkludere hvesing, brekninger, elveblest og fordøyelsesproblemer. I noen få tilfeller kan melkeallergi forårsake allergisk sjokk - som er en alvorlig og livstruende tilstand. Symptomer ved melkeallergi og melkeproteinallergi kan vise seg på mange forskjellige måter.

Det er derfor viktig å finne symptomene med en gang. Les mer på kumelkallergi. Når svaret på testen er klart vil legen sammenligne symptomene du har hatt med resultatet av testen. Har du melkeallergi kan det være en utfordring å få nok av blant annet jod og kalsium. En del plantedrikker, for eksempel havredrikk og soyadrikk, er tilsatt kalsium, men ikke alle.

Kun noen få er tilsatt jod. Sjekk derfor hva den du bruker inneholder, og vurder sammen med legen din om du kanskje bør ta et kalsiumtilskudd. Blodprøve og allergiprøve kan også hjelpe til å bestemme diagnosen.

Den beste testen for å avdekke melkeallergi er en provokasjonstest. Provokasjonstest gjøres ved at barnet inntar en kontrollert mengede melkeproteiner, og at man så ser etter reaksjoner hos barnet. Testen er ikke standard hos fastleger. Symptomene kommer vanligvis raskt, og er typisk diaré, oppkast, kolikk og hudplager. Ved melkeallergi må man kutte ut all melk.

Reaksjonene ved melkeallergi kan være svært ubehagelige og i verste fall livstruende. Eneste behandling er derfor å unngå all mat og drikke som inneholder melkeprotein. Tran gir både vitamin D og omega-3-fettsyrer, og anbefales til alle. Barn som får tilstrekkelige mengder morsmelk eller morsmelkerstatning trenger ikke flere tilskudd.

Alle andre med melkeallergi anbefales i tillegg å ta B-vitamintilskudd eller multivitamintilskudd for å dekke behovet for vitamin B som det fins mye av i kumelk. De aller fleste vokser melkeallergi av seg. Immunforsvaret oppfatter proteinene som fremmede og setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Er du allergisk mot melkeprotein, skal du holde deg helt unna melkeprodukter. Fatslegen din kan gjøre test for melkeallergi , en slags prikktest.

Sympromene på melkeallergi alene er ganske like laktoseintoleranse, samt en del andre tilstander. Dette er ikke en vitenskapelig test , men den gir en indikasjon på hva du får i deg av utvalgte næringsstoffer. Melkeallergitesten er det mest politelige og sikre diagnostiske verktøyet. Dersom du har et svært høyt aktivitetsnivå (toppidrettsutøver) eller har en sykdom som for eksempel gir deg en lav vekt, vil ikke denne kalkulatoren gi deg korrekte tilbakemeldinger. Når barnet begynner med kumelk, for eksempel i barnegrøt eller morsmelkstillegg, kan det reagere med symptomer som oppkast, diaré, magesmerter, hudutslett eller pustebesvær.

Ved mistanke om allergi måles totalt og spesifikt IgE (allergiantistoff) i blodet. Nivået av IgE kan styrke eller svekke mistanken om allergi. Barn med atopisk sykdom (særlig atopisk eksem) har ofte svært høye IgE-verdier uten at det nødvendigvis betyr at de får allergisk reaksjon ved kontakt med allergenene som slår ut på testen. Innen 4-årsalderen er de fleste kvitt sin melkeallergi. Fastleger kan tilby IgG- test for gluten (anti-gliadin IgG) og flere andre matvarer ved å krysse av for utvidet testing av blodprøven.

Du kan nok ha matallergi selv uten utslag på slike tester. En klar sykehistorie kan være nok. Alle pasientinformasjonene er basert på artikler skrevet for leger i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og forfattet av NEL-redaksjonens leger, med mindre annet er oppgitt.